Eg har hatt d utrolig kjekt dette året, å eg har opplevd så utrolig mye.. D va veldig hardt i begynnelsen, fordi eg hadde hjemlensel, å d va veldig vanskelig å setta seg inn i alt.. Nye familie, nytt hus, nye omgivelser, nytt språk, ny skole, nye mat, nye venner ++ Alt va heil annerledes enn hjemma, å d e skremmanes når du e ganske så aleina.. Heldigvis fekk eg ein heilt utrolige familie her så hjalp meg gjennom alt, og så hjalp d åg at eg konne ringa og skriva hjem så ofta eg ville..
Så itte eg stund fekk eg satt meg inni alt, og dagene begynte å gå uten store problemer.. Eg blei kjent me masse kjekke folk, blei bedre kjent me familien og plassen, og fekk te slutt kjæreste åg.. Så itte ei ganske harde tid begynte alt å falla på plass. D va selvfølgelig vanskelig te tider, fordi eg savna alle hjemma og sånn, men eg klarte meg me støtte fra både venner og familie her og hjemma.
Når eg tenke tebake, føles d på ein måte som om eg nettopp kom herte.. D har gått så utrolig fort, men når eg tenke på alt eg har gjort og opplevd her innser eg at eg har vert her ei goe stonn.. Å d e jo et godt tegn at eg føle d har gått fort, for då har eg hatt d kjekt..
Eg har åg lert ein del om meg sjøl i løpet av dette året.. Og eg har åg fått et nytt perspektiv på Norge og koss me leve (for d mesta positivt).. D e utrolig kor mye et år kan forandra deg og kor mye du kan lera.. Eg syns ikje eg har forandra meg någe drastisk, og eg e fortsatt den samma Nina som reiste for snart 9 måneder siden, men eg har vokst på forskjellige måter. Ein av di vikstigste tingene eg har lert e at venner og familie betyr utrolig mye for meg.. D hørres kanskje veldig klisje ut, men eg konne ikje levd uten dokke.. Livet e meiningslaust uten venner og familie.. Ja, eg fekk nye venner her, og på ein måte ein nye familie, å di betyr masse for meg.. Men ingen kan erstatta di vennene og familien eg har hjemma, for dokke har alltid vert der, og eg vett eg kan stola på dokke. Eg vett eg skrive mye nå, men eg vil bare dokke ska vita kor mye dokke betyr for meg! Eg prøve å sei d ofta, men eg tror ikje d kan seis nok!
Så ja, nå e d ikje lenge te eg komme te å se dokke igjen.. Glede meg kjempe masse te d, men d e åg litt bittert, for d betyr at eg må reisa fra andre folk, å eg komme kanskje aldri te å se di igjen.. Sånn så når eg reiste, visste eg jo at eg kom te å komma tebake om 10 måneder, men eg vett ikje ka ti eg komme te å komma tebake te USA igjen.. Og folk komme te å reisa for å gå på skole osv., så eg d kan godt ver eg aldri får se mange av di eg har blitt kjent me her igjen..
Men sjøl om d va veldig vanskelig å reisa fra dokke i August, og nå å reisa fra alle her, så ville eg ikje vert foruten denne opplevelsen.. Eg hadde jort d igjen hvis eg konne, for d har vert ein utrolige opplevelsen!
