♪ She’s leaving on a jet plane… ♪
Ja, så kom dagen Nicola måtte reisa hjem.. Mange av dokke e nok leie av å hørra om Nicola nå, fordi (nesten) alt eg har jort te nå har vert sammen me hu… Well, good news, dette blir siste gang dokke komme te å hørra om hu… :/ D e egentlig ikje gode nyheter, då men.. Eg komme te å savna hu någe sykt.. Me har jort absolutt alt sammen her nere, og me har fått så mange goe minner… Eg har virkelig fått meg ”a friend for life”, og me ska holda kontakten gjennom brev, mail, msn osv., og så ska eg reisa te tyskland ein gang itte eg komme hjem for å besøka hu.. :)
Eg sa faktisk hade te hu for midre enn ein halv time siden. Me har snakt om denne dagen ei stonn, men den har liksom alltid vert så langt vekke… Så d va veldig uvirkelig når eg måtte sei hade te hu og vita at eg ikje komme te å se hu på sannsynligvis 1 år… :/ Eg har ennå ikje heilt fatta d… Eg komme nok te å klara meg fint å ennå ha d kjekt uten Nicola her, men alt va bare tusen ganger bedre når hu va her… Me bare klikka me ein gang, og eg har vert me hu KVER einaste dag siden eg møtte hu (ca. 2 mnd.) Så d komme te å bli rart å ikje ver me hu… :/
D blei vertfall et tårevått farvell, sjøl om eg ikje heilt klare å innse at hu virkelig reise hjem te Tyskland i dag… Jaja, dette e vell bare ein forberedelse på den dagen eg må reisa hjem.. : Men d komme nok sannsynligvis te å bli ennå verre, fordi då må eg sei hade te alle eg kjenne her (og ikje bare ei), og eg komme nok ikje te å se alle di eg blir kjente me igjen itte eg reise hjem.. Men forhåpentligvis någen.. Men dette e heldigvis ikje någe eg trenge å bekymra meg for ennå…
